Mesternes mesterskap

Den siste halve uka har det blitt store mengder VM og små mengder annet. Jeg har en tendens til å bli ganske rørt av store idrettsprestasjoner, og det toppet seg med Therese Johaugs gull på tremila i går. Fremdeles står tårene i øynene på meg når jeg ser reprisa av oppløpet og hennes fantastiske glede over seieren. Når du ser ansiktet hennes i det hun har passert mållinja så ser du hva hun mente da hun seinere sa at hun ikke visste om hun skulle le eller gråte. Mer skal det ikke til for å starte vannverket hos meg, men jeg erfarte at selv de barskeste gutter "får noe i øyet" når de bevitner slike sterke prestasjoner!

Et utrolig VM er avsluttet, og det er mange år til vi får oppleve et slikt mesterskap igjen. Stadig nye norske utøvere overrasket oss med supre resultater og enorm idrettsglede. Favoritten min er Håvard Klemetsens uhemmede glede over fjerdeplass i kombinert stor bakke. Få har jublet så høyt på Universitetsplassen som det han gjorde der han stod ved siden av pallen. (Men hvem kunne latt være å juble hvis de fikk stå der å motta hyllesten fra opptil 100.000 mennesker?) Og så var det publikum. I dag snakket noen om at 30.000 hadde overnattet i marka i natt! Om tallet skulle være unøyaktig så har det uansett vært en folkefest av dimensjoner, og for et publikum. Hvilke andre steder ser man at det heies nesten like mye på førstemann som sistemann i løypa?

I dag fikk jeg dessverre ikke kosa meg på sofaen med femmila. Det måtte jobbes og trenes, og trenes og jobbes, for det er kun to uker igjen til trøndersk mesterskap i korpsdrill. Som instruktør må jeg jobbe, og siden det begynner å bli litt tynnet ut i rekkene blant de eldste i korpset så må jeg også steppe inn selv. Tropp drilldans, here I come! Heldigvis ble jeg stadig oppdatert om løpet via sms, og sannelig dukket det ikke oppe en pc med mobilt bredbånd i god tid før avslutninga. Det ble med andre ord ei pause da vi selvfølgelig måtte heie Northug, Gjerdalen, Røthe og de andre norske inn til mål! Hurra! Resten av dagen var det hardtrening, og resultatene kan blant annet sees på et par relativt mishandla knær. Knær og parkett går sammen som hund og katt (i det minste gjelder det mine). Men moroa er forresten ikke over; det er VM i skiskyting! Og jaggu ble det ikke medaljer der i dag også! Klar for nok en amputert skoleuke med andre ord! Godt mesterskap nummer to alle sammen!

Alt for korpset!