Nrk skrev i dag om alle de sjikanerende meldingene kvinner i politikken eller andre offentlige verv stadig mottar - både muntlig og skriftlig. Det dreier seg blant annet om sextrakassering så grov at den knapt egner seg på trykk i pornoblader. De fleste av disse kvinnene passer på å rapportere slike meldinger når de blir for ille, enten til politiet eller den administrative ledelsen på Stortinget.
Jeg kjenner jeg derfor blir grundig provosert i likestillingens navn når en representant fra Oslopolitiet (atpåtil ei dame) går ut i media og mener at denne typen trakassering er noe kvinner som beveger seg i offentligheten bare må lære seg å leve med. Etter min mening er dette kroneksemplet på at likestillingskampen på langt nær er over. INGEN, verken mann eller kvinne, skal måtte finne seg i å bli seksuelt trakassert fordi de har påtatt seg en offentlig stilling, og da ofte også på vegne av folket. Det at slikt likevel oppleves av kvinner nesten daglig forteller om holdinger i samfunnet som viser at det fremdeles aksepteres at kvinner behandles annerledes enn menn, utelukkende på grunn av den egenskapen at de er kvinner.
Drit i kvinnekvotering og andre slike påfunn! Hvem ønsker seg uansett å få en jobb på bakgrunn av at man er kvinne (litt satt på spissen)? Det er i holdingene mange kvinner blir møtt med at vi ser at likestillingsutfordringene fortsatt er tilstede. Og disse utfordringene blir blant annet løst ved at vi sier at slik oppførsel IKKE er greit.
Tommel opp på dette innlegget!! :)
SvarSlettTakk! Ikke ofte den indre feministen i meg går til kamp :)
SvarSlett